7. september 2026

Passer podcast for din bedrift?

7 spørsmål du bør stille før du starter

 

 

🖋️ Stian Daniel Nilsen
📧 stian.nilsen@elitemedia.no

 

Podcast har blitt et aktuelt innholdsformat for langt flere enn mediehus og underholdningsaktører.
Også bedrifter, organisasjoner og fagmiljøer bruker formatet til å dele kunnskap, diskutere relevante temaer,
og nå målgrupper på en annen måte enn gjennom tekst og sosiale medier.

Det betyr likevel ikke at podcast passer for alle.
Før man bestemmer seg for format, utstyr og publisering, bør man avklare hva podcasten faktisk skal bidra med.
Hvem skal høre på? Hva skal de få ut av det? Og har dere innhold som egner seg for lyd?

For en bedrift bør podcast vurderes som en del av den øvrige markedsføringen og innholdsarbeidet.
Er dere usikre på om formatet passer, er disse sju spørsmålene et godt sted å begynne.

 

1. Har dere noe målgruppen faktisk ønsker å høre om?

Det holder ikke at dere har mye å si.
Innholdet må også være interessant nok til at målgruppen faktisk vil bruke tid på det. De fleste virksomheter sitter på mer stoff enn de kanskje tror. Det kan være fagkunnskap, erfaringer fra egen bransje, spørsmål fra kunder, aktuelle problemstillinger eller innsikt som ellers sjelden blir formidlet på en tilgjengelig måte. En regnskapsfører kan snakke om mer enn regnskap. Et teknologiselskap kan løfte problemstillinger rundt digitalisering, arbeidsprosesser og utvikling. En industribedrift kan bruke podcast til å diskutere produksjon, logistikk, kompetanse eller endringer i markedet.

Poenget er å finne temaer som er relevante for målgruppen, ikke bare for virksomheten selv. Et godt utgangspunkt er derfor å spørre: Hvilke spørsmål, utfordringer eller temaer er målgruppen vår allerede opptatt av, og har vi noe nyttig å bidra med der?

 

2. Hvem skal høre på podcasten?

Jo tydeligere dere er på hvem podcasten er laget for, desto enklere blir det å velge temaer, gjester, lengde og tone.
«Kundene våre» blir ofte for bredt. En podcast for innkjøpsansvarlige i industrien bør være ganske annerledes enn en podcast for privatpersoner som vurderer å kjøpe bolig.

Det er derfor nyttig å være konkret: Hvem ønsker vi å nå, og hva skal gjøre dette innholdet relevant for akkurat dem? Et godt kontrollspørsmål er: Hvorfor skal denne personen bruke 20 eller 30 minutter på å høre på oss? Hvis det er vanskelig å svare godt på det, er målgruppen eller konseptet sannsynligvis ikke tydelig nok ennå.

 

3. Har dere et tydelig mål med podcasten?

En podcast kan ha mange funksjoner. Den kan bygge faglig troverdighet, styrke merkevaren, støtte salgsarbeidet, brukes i rekruttering eller gi virksomheten mer innhold til andre kanaler. Det viktigste er å vite hva dere faktisk ønsker å oppnå. Hvis målet er synlighet, må distribusjonen få mye oppmerksomhet. Hvis målet er faglig posisjonering, må innholdet være godt nok til at målgruppen får noe ut av å lytte. Hvis podcasten skal støtte salg, bør den også ha en tydelig plass i kundereisen.

Uten et definert mål blir det vanskelig å vite både hva dere skal lage, og om satsingen fungerer.

 

4. Har dere nok innhold til mer enn de første episodene?

De første episodene er som regel enkle å planlegge. Den virkelige testen er om konseptet holder også etter fem, ti eller tjue episoder. En enkel øvelse er å lage en liste med mulige temaer før dere går i gang. Hvis det er vanskelig å komme opp med mer enn noen få relevante episoder, kan konseptet være for smalt. Samtidig trenger ikke alt innholdet komme fra egen virksomhet. Kunder, samarbeidspartnere, fagpersoner og andre i bransjen kan bidra med perspektiver og erfaringer som utvider temaområdet.

Det er ofte lurt å tenke litt bredere enn egne produkter og tjenester. En virksomhet innen bygg kan for eksempel snakke om materialvalg, teknologi, bærekraft, reguleringer og utviklingen i bransjen, uten at hver episode trenger å handle om det virksomheten selv selger.

 

5. Hvem skal ha ansvar for podcasten?

En podcast innebærer flere oppgaver enn selve samtalen foran mikrofonene. Konseptet skal utvikles, episodene planlegges,
gjester forberedes, opptak gjennomføres og materialet må redigeres og ferdigstilles før publisering.
Det betyr ikke at virksomheten må bygge opp denne kompetansen internt.

Noen velger å håndtere hele produksjonen selv. Andre beholder ansvaret for faginnholdet, mens planlegging, regi, opptak og etterarbeid gjøres av en ekstern samarbeidspartner. Begge deler kan fungere godt. Det viktigste er å avklare hvem som gjør hva, slik at de som faktisk skal delta i podcasten kan bruke tiden på det de kan best.

For mange virksomheter vil det nettopp være fagkompetansen, menneskene og tilgangen på gode historier som er det viktigste bidraget. Resten av produksjonen kan organiseres rundt dette.

 

 

6. Hvordan skal podcasten nå målgruppen?

En ferdig episode har liten verdi dersom de rette menneskene aldri oppdager den. Distribusjon bør derfor planlegges samtidig som selve innholdet. Podcasten kan publiseres og løftes gjennom nettsiden, nyhetsbrev, sosiale medier, betalt annonsering og direkte i salgs- eller kundekommunikasjon. Også her er det mulig å fordele arbeidet. Virksomheten trenger ikke nødvendigvis selv å håndtere publisering, tilpasning til ulike plattformer eller produksjon av innhold til kanalene rundt podcasten.

Det er samtidig verdt å tenke bredere enn selve lydfilen. En god samtale kan gi korte videoklipp, artikler, sitater, innlegg i sosiale medier og annet innhold som kan brukes over tid. Da kan én innspilling gi materiale til flere deler av innholdsarbeidet, og podcasten får en tydeligere funksjon i den samlede markedsføringen.

 

7. Er podcast faktisk det riktige formatet?

Noen temaer egner seg svært godt for lyd. Andre gjør det ikke.
Samtaler, faglige diskusjoner, erfaringer og historier fungerer ofte godt i podcastformat. Skal dere derimot vise frem et produkt, forklare noe visuelt eller svare på konkrete søkespørsmål, kan video eller artikler være et bedre valg.

Derfor bør formatet velges ut fra innholdet og målgruppen, ikke motsatt. Spør dere hva som er den beste måten å formidle dette på. Hvis svaret er lyd, har podcasten en naturlig plass. Hvis ikke, finnes det sannsynligvis et format som gjør jobben bedre.

 

Det handler mindre om bransje enn mange tror

Det finnes få bransjer som i utgangspunktet er uegnet for podcast.
Det som betyr mest, er hvem dere ønsker å nå, hva dere har å snakke om og om lyd er en god måte å formidle innholdet på.

Det gjelder også for smale B2B-markeder. En podcast trenger ikke store lyttertall for å være nyttig dersom de som faktisk lytter, tilhører riktig målgruppe.

Derfor bør heller ikke antall avspillinger stå alene som mål på om satsingen fungerer.
For noen virksomheter kan noen hundre relevante lyttere være mer verdifulle enn et langt større, men lite relevant publikum.

 

Så, passer podcast for din virksomhet?

Hvis dere har en tydelig målgruppe, relevante temaer og et mål med satsingen, kan podcast være et godt format å utforske.

Hvor mye av arbeidet dere ønsker å gjøre selv, er et eget spørsmål. En podcast kan produseres internt, i samarbeid med eksterne fagfolk eller som en komplett produksjon der virksomheten først og fremst bidrar med kunnskap, mennesker og innhold.

Det viktigste er å finne ut hva dere ønsker å oppnå, hvem dere vil nå og hvilken plass podcasten skal ha i markedsføringen.
Derfra blir det enklere å avgjøre både hvordan podcasten bør utformes og hvordan den skal produseres.

Elite Media tilbyr podcast som en del av våre tjenester innenfor innholdsproduksjon